Jorddekker

Da jeg gravde plantehullene til epletrærne og solbærbuskene i våres var det ikke en meitemark i den steinete jorda.  Med så mye småstein og sand i bakken er det ikke noe problem med dreneringen.  Utfordringen har vært å få forandret den næringsfattige jorda. (Det eneste som har trivdes veldig godt har vært høymolen, og den er et herk å bli kvitt).  Kompost og god plantejord ble fylt opp i plantehullene da epletrærne og solbærbuskene ble plantet.  Deretter sådde jeg et grønt jorddekke av alfalfa/lucerne og honningurt og ringblomst.  I dag hakket jeg det ned la ut komposten fra kompostbeholderen i kjøkkenhagen og rundt frukttrærne og bærbuskene.  En liten stikkprøve med stikkspaden viste masse meitemark.  Det virker altså.

Her er kompost fra beholderen spredd utover i tynt lag

Grønngjødning har vært bra for livet i jorda

Randesund Planteskole i Kristiansand har gitt meg mange tips på sine nettsider www.randesund-planteskole.no  og ved besøk i hagesenteret.  En ting jeg lærte derfra har jeg prøvd gjennom sommeren og skal "forske på" gjennom vinter og våren:  Roseblader som har vært angrepet av sykdom har jeg latt bli liggende, sommerbeskjæring og noe høstbeskjæring har jeg klippet i småbiter og latt ligge oppå jorda.  Ved å gjøre dette skal plantene bygge opp motstandskraft mot det de har vært utsatt for av sykdom i år. Det ser ikke ryddig ut nå på høstparten, men friske planter i neste sesong veier opp for dette.  For meg virker dette naturlig.  I rosebøkene står det at man må fjerne alt sykt plantemateriale og brenne det.  Det kaller jeg stress.

Her ligger noen blader og finhakkede greiner som jorddekke

En vakker "Gertrude Jekyll" 17. oktober

Høner i hagen

Tre 5 måneder gamle Dverg-Kockiner i hjemmelaget hønsehus utgjør et samlingspunkt for ungene i huset og nabolaget. Det er nærmest kamp om å få rengjøre hønsehuset, skifte vann og fylle på mat.  Hønene har blitt klappet og kost med siden de var små kyllinger og er blitt veldig tamme.  På tross av riktig fôr og rikelig tilgang på næringsrikt grønt, så har eggene latt vente på seg.  Det er veldig stemningsfullt med høner i hagen.  Det gode liv på landet er mulig midt i byen.

Mordere i hagen

D

e slemme mordersneglene overvintrer og legger egg på plasser der vi ikke har det så ryddig. En god regel er derfor å bruke litt tid på klare høstdager å "shine" opp litt.  Overvintret løv og annet rusk vi rydder og raker sammen først til våren kan være lurt å kaste fremfor å legge i komposten. 

At dekkbark har fått en slik enorm utbredelse i hagen må skyldes hagesentrenes 5 for 200,- og ikke kunnskap om hva som hører til hvor i hagen.  Jeg skal fyre løs på barkdekkets mange ulemper ved en senere anledning.  Når vi nå har fokus på bekjempelse av sneglene, så må vi her si at dette barkdekket så mange legger under busker osv også gir god beskyttelse for snegler.  Under barken er det lunt og passe fuktig, og sneglene kan legge egg som blir liggende godt beskyttet.  Når eggene så klekkes tidlig vår, har de et godt skjulested om dagen og kort avstand til maten sin - pryd- og nyttevekster  - om natten.

Ny vår i høst?

Høsten er såtid

De spesielt interesserte sår stauder i disse høstmånedene.  Jeg tilhører denne kategorien.  De spesielt interesserte.  Deler av hagen min ligger i delvis skygge-skygge, og som mange Vestlandshager er den utsatt for vind.  Det er tydeligvis ikke hagesentermote å ha planter som krever spesielle vekstforhold.  Derfor må man ta planteskjeen i egen hånd:

Jeg kjøper staudefrø fra www.impecta.se, blar meg gjennom nettkatalogen etter pakker med mange forskjellige sorter for under 150,- inkl frakt. Jeg tar såjord i vanlige potter, sår frøene og dekker med såjord etter anvisning på pakken og merker pottene med plantenavn. Så lar jeg pottene stå ute et passende sted i halvskygge og glemmer dem helt til våren. Da spirer det, og småplantene prikles og plantes der man ønsker dem.

Enkelt.

Løk 

Det er noe forlokkende med store pakker tulipaner, krokus og snøklokker.  Man kan aldri få nok.  Og de kan plantes helt til frosten kommer.  Det er like fristende å kjøpe 6 løker i en pose i dagligvarebutikkene som det er å kjøpe godterier.  Men det lønner seg ikke.  Det er bedre butikk å handle stort fra hagesentre.  Det viktigste med løk er i grunnen at de ikke blir stående i vann gjennom vinteren. Grav passende stort hull, fyll i med småstein og sand for drenering, tynt jordlag, sett løken, og fyll på med jord.  Det er ekstra fine kombinasjoner av løk tilgjengelig for salg hos www.solfang.no

God vår i høst.

Mote i hagen?

Kjære følgere og mer eller mindre tilfeldige lesere av bloggen.

Takk for veldig flotte tilbakemeldinger - det er så inspirerende at jeg tenker å fortsette med mine postulater og erfaringsbaserte frustrasjon og ditto hageglede.

I dag vil jeg komme med et lite sukk om hagemote.  HAGEMOTE.  Har du ikke tenkt over at det eksisterer? Selvfølgelig gjør det det.  De store internasjonale trendene har vært innom barokkhage, engelsk cottage garden, naturhage osv.  Nå skal det dyrkes mat i hagen:  Hagen skal ikke bare være nydelig for øyet, den skal være nydelig for ganen og nyttig for magen og miljøet og bidra til å redusere CO2-utslipp og øke andelen kortreist mat.    Dette er jo egentlig forferdelig morsomt.  Dette er en mote/trend som jeg slo meg på før det ble trendy.  Men å rendyrke det som stil og gjennomføre det til minste detalj? Det kan være morsomt, men jeg er ingen tilhenger av ekstremisme...

Inspirasjon kan hentes fra mange steder.  Tenk om "Grønn Glede" på NRK hadde hatt like stor gjennomslagskraft som Ingrid Espelid hadde på Fjernsynskjøkkenet.  Ta en titt på nettutgaven til BBC Gardener's World og du forstår at det er mulig.

Her på berget er det hagesentrene med de største markedsføringsbudsjettene og flest partivarer som ruler. Forflatningen lenge leve... Hvorfor har Thuja Brabant til kr 79,90 utkonkurrert andre og mer spennende hekker som også er rimeligere i innkjøp?  Hvorfor har "alle" formklippet buksbom i år og oppstammede miniatyrtrær, glaserte keramikkfrosker og stilleben med blå glaserte urner i tre størrelser med stemorsblomster og små gule narcisser til kr 9,90?  Kanskje muligens fordi det er etterlatenskaper etter partikjøp fra diverse sesonger.  Og kjekt å ha?

"Følg din egen vei - og la folk snakke" har vært en slags devise for meg.  Sånn er det i hagen også.  Jeg er ikke spesielt opptatt av mote eller trender.  Men jeg vet hva jeg liker og derfor har jeg det rundt meg.
Ringblomst blir aldri en moteplante.  Men når solen står lavt og høstluften blir skarpere står den der og minner om at det en gang har vært sommer og varmere i luften.  Den er nydelig i vase sammen med persille- og rødbetblader, peppermynte og dill i mine "spiselige buketter".  Desto mer man klipper for å ta inn i vase jo mer skyter den nye knopper.  Trendy?  Neppe.  Men energi er det da i disse små solene.

  

Høsten er plantetid

Sommeren er ugjenkallelig forbi, her Vestpå har vi klare og milde høstdager.  Fingre krysses for at det vil vare.  Det er tid for ettertanke i hagen, og for å gå berserk i planter til 70% rabatt.

S

kal du plante hekk (som meg: liguster), eller vintergrønt, eller et frukttre, eller anlegge staudebed er det slett ikke for sent.  Til og med roser er det glimrende å plante nå.  Det viktige er imidlertid å ikke bare la seg rive med av bare lave priser, men sjekke plantene om de har trivdes i pottelivet på hagesenteret. 

Det er naturlig at mange planter i hagesentrene som normalt har blader på nå ser ut som pinner i potte. Plantene går i dvale om høsten, de skal ikke konsentrere seg om annet enn å produsere ordentlige røtter etter at de er plantet.  Derfor er høsten fin plantetid.  Jeg er veldig nøye med å sjekke at barken ikke er skadet og at greinene ser ”sunne” ut. 

Her er mine stiklinger av solbærsorten Narve Viking satt i fjor.  De gir seg ikke ut for å være annet enn pinner i potte i øyeblikket.  Snart skal de plantes, så kan jeg sette meg ned å gjøre ingen ting og vente til våren, da vil de nemlig bugne.  

Plen

Engelskmennene er kjent for sine flotte plener.  Deres metode er som følger:  Først sørger man for å ha rikelig med sandholdig og ugressfri jord som er planert og jevn før de sår og vanner.  Så får gresset vokse.  Deretter må det klippes, rakes, valses og vannes.  Klipper man ofte og før gresset blir for langt, er det bare bra for næringstilgangen at gressklippet blir liggende.  Så gror det videre.  Så må det klippes, rakes, valses og vannes.  Og gjødsles hver vår og sommer.  Fjerne ugress. Og så klippe, rake, valse og vanne.  Og dette gjør man i 300 år.  Da blir det pen plen.

It's brilliant to be ambitious for coming generations.  Especially if one had a huge estate, a Bentley in the garage a butler and gardeners to do the job.

Det blir ikke bilde av min plen i denne omgang, det ville være alt for utleverende.  Hallo - !  Er det noen der ute som også har løvetann og groblad i plenen og høymole som har gått i frø under en pistrete tujahekk?  Gadd vite om dette er en hageprosjekt som skal dokumenteres og følges over tid?

(Det ser ut som jeg har skrevet dette i arbeidstiden.  Selvfølgelig har jeg ikke det, nå er klokken 22.35, hvordan får man stilt klokken på nettet?)