Mote i hagen?

Kjære følgere og mer eller mindre tilfeldige lesere av bloggen.

Takk for veldig flotte tilbakemeldinger - det er så inspirerende at jeg tenker å fortsette med mine postulater og erfaringsbaserte frustrasjon og ditto hageglede.

I dag vil jeg komme med et lite sukk om hagemote.  HAGEMOTE.  Har du ikke tenkt over at det eksisterer? Selvfølgelig gjør det det.  De store internasjonale trendene har vært innom barokkhage, engelsk cottage garden, naturhage osv.  Nå skal det dyrkes mat i hagen:  Hagen skal ikke bare være nydelig for øyet, den skal være nydelig for ganen og nyttig for magen og miljøet og bidra til å redusere CO2-utslipp og øke andelen kortreist mat.    Dette er jo egentlig forferdelig morsomt.  Dette er en mote/trend som jeg slo meg på før det ble trendy.  Men å rendyrke det som stil og gjennomføre det til minste detalj? Det kan være morsomt, men jeg er ingen tilhenger av ekstremisme...

Inspirasjon kan hentes fra mange steder.  Tenk om "Grønn Glede" på NRK hadde hatt like stor gjennomslagskraft som Ingrid Espelid hadde på Fjernsynskjøkkenet.  Ta en titt på nettutgaven til BBC Gardener's World og du forstår at det er mulig.

Her på berget er det hagesentrene med de største markedsføringsbudsjettene og flest partivarer som ruler. Forflatningen lenge leve... Hvorfor har Thuja Brabant til kr 79,90 utkonkurrert andre og mer spennende hekker som også er rimeligere i innkjøp?  Hvorfor har "alle" formklippet buksbom i år og oppstammede miniatyrtrær, glaserte keramikkfrosker og stilleben med blå glaserte urner i tre størrelser med stemorsblomster og små gule narcisser til kr 9,90?  Kanskje muligens fordi det er etterlatenskaper etter partikjøp fra diverse sesonger.  Og kjekt å ha?

"Følg din egen vei - og la folk snakke" har vært en slags devise for meg.  Sånn er det i hagen også.  Jeg er ikke spesielt opptatt av mote eller trender.  Men jeg vet hva jeg liker og derfor har jeg det rundt meg.
Ringblomst blir aldri en moteplante.  Men når solen står lavt og høstluften blir skarpere står den der og minner om at det en gang har vært sommer og varmere i luften.  Den er nydelig i vase sammen med persille- og rødbetblader, peppermynte og dill i mine "spiselige buketter".  Desto mer man klipper for å ta inn i vase jo mer skyter den nye knopper.  Trendy?  Neppe.  Men energi er det da i disse små solene.

  

Høsten er plantetid

Sommeren er ugjenkallelig forbi, her Vestpå har vi klare og milde høstdager.  Fingre krysses for at det vil vare.  Det er tid for ettertanke i hagen, og for å gå berserk i planter til 70% rabatt.

S

kal du plante hekk (som meg: liguster), eller vintergrønt, eller et frukttre, eller anlegge staudebed er det slett ikke for sent.  Til og med roser er det glimrende å plante nå.  Det viktige er imidlertid å ikke bare la seg rive med av bare lave priser, men sjekke plantene om de har trivdes i pottelivet på hagesenteret. 

Det er naturlig at mange planter i hagesentrene som normalt har blader på nå ser ut som pinner i potte. Plantene går i dvale om høsten, de skal ikke konsentrere seg om annet enn å produsere ordentlige røtter etter at de er plantet.  Derfor er høsten fin plantetid.  Jeg er veldig nøye med å sjekke at barken ikke er skadet og at greinene ser ”sunne” ut. 

Her er mine stiklinger av solbærsorten Narve Viking satt i fjor.  De gir seg ikke ut for å være annet enn pinner i potte i øyeblikket.  Snart skal de plantes, så kan jeg sette meg ned å gjøre ingen ting og vente til våren, da vil de nemlig bugne.  

Plen

Engelskmennene er kjent for sine flotte plener.  Deres metode er som følger:  Først sørger man for å ha rikelig med sandholdig og ugressfri jord som er planert og jevn før de sår og vanner.  Så får gresset vokse.  Deretter må det klippes, rakes, valses og vannes.  Klipper man ofte og før gresset blir for langt, er det bare bra for næringstilgangen at gressklippet blir liggende.  Så gror det videre.  Så må det klippes, rakes, valses og vannes.  Og gjødsles hver vår og sommer.  Fjerne ugress. Og så klippe, rake, valse og vanne.  Og dette gjør man i 300 år.  Da blir det pen plen.

It's brilliant to be ambitious for coming generations.  Especially if one had a huge estate, a Bentley in the garage a butler and gardeners to do the job.

Det blir ikke bilde av min plen i denne omgang, det ville være alt for utleverende.  Hallo - !  Er det noen der ute som også har løvetann og groblad i plenen og høymole som har gått i frø under en pistrete tujahekk?  Gadd vite om dette er en hageprosjekt som skal dokumenteres og følges over tid?

(Det ser ut som jeg har skrevet dette i arbeidstiden.  Selvfølgelig har jeg ikke det, nå er klokken 22.35, hvordan får man stilt klokken på nettet?)

Av måneskinn gror det ingen ting

Det er opplagt.  Det er ikke like opplagt at det gror dårlig i kjøpejorda.  Dette personlige "vendetta" mot torv og sandblanding i 50 liters sekker (5 for 200 kr) er erfaringsbasert.  Torven holder godt på vann - det er jo det den skal gjøre på myra.  Vann har vi en del av på Vestlandet.  Torv er altså ikke så gunstig for hageplanter.  Når torven tørker blir den steintørr og da lider planterøttene ublid skjebne.  Det er heller ikke gunstig.
Av torv gror det ingen ting er kanskje en drøy påstand, men jeg kan ikke passe like minituøst på jorda som yrkesgartnerne.  Derfor sverger jeg til jorddekke med kompostjord.  3 cm tykt lag spredt ut i bed og kjøkkenhage gjør underverker.  Så gjør meitemarkene resten av jobben.

Her er min kule kompostbeholder som ordner biffen

Fra gård til hage med god grunn

J

eg har eid og drevet et småbruk og dyrket økologisk på 10 mål og holdt familien nærmest selvforsynt med frukt og grønt gjennom sommer og høst.  Siden har vi flyttet til blokk med balkong og to blomsterpotter, til hus med 2 mål gressplen og til rekkehus med liten hage.  Ideen om å skape det gode liv på landet i byen er sterkt til stede, og utgangspunktet for denne bloggen.  Jeg har også bestemt at dette skal være en shabby-chic-fri sone.  Jeg styler heller ikke. Sånn er det med denn saken.


Utgangspunktet?


For meg er god grunn selve jorden:

D

et ligger noe forlokkende i å kjøre hjem sekker med jord – 5 for 200,-.  Min erfaring er at man får hva man betaler for.  5 sekker jord for 200 kroner er ikke god jord verken for hagen, plantene eller miljøet.  Denne kjøpejorden består for det meste av omdannet torv, sand og kunstgjødsel.  Torv høstes fra naturlige våtmarksområder og hører hjemme på myra hvor den binder CO2.  De fleste hageplanter er ikke myrvekster..

Jeg registrerer at noen samler hageavfallet i svarte søppelsekker og kjører det på søppeldynga.  Da går man glipp av viktige ressurser, og det er i tillegg lite miljøvennlig. 

Jeg har hatt stor nytte av og utbytte av min kompostbeholder.  Alt hageavfall som kvister, løv, gressklipp, rabarbrablader, brennenesle, ugressblader osv. blir til fin, næringsrik og ny jord i løpet av noen måneder. 

Kompostjorden har jeg hatt i mine kjøkkenhagekarmer.

M

ed begrenset plass som jeg har i hagen, er dette en utrolig kjekk og effektiv metode.  Jeg har snekret karmer av tykke planker, impregnert med Livos miljøvennlig impregnering og forankret karmene i plenen i hjørnene.  (Ikke bruk trykk-impregnert, vi vil ikke ha impregneringsrester i maten.) Så har jeg dekket gresset med et tykt lag aviser og dekket med kompost og hagejord. Så har jeg vannet, og sådd rader med reddiker, salat, rødbeter og annet snacks. Og slik ser de ut i nærbilde:

Dette er så lettvint at det nesten er til å grine av. Det første året er det definitivt ugressfritt, og til neste år er gresset under avisene blitt kompostert, det samme med avisene, og dermed blir det lite luking til neste år også.

Her er litt av resultatet av årets innsats. Snakk om kortreist mat…

Dette er ikke syk grønnkål, men en gml italiensk sort